Søskenkjærlighet?

Jeg har vært på Tysklandstur – en tur som nok havner på topp-ti-lista tror jeg! Og så skjer det i grunnen ganske mye ellers i livet mitt også, men det er kanskje ikke så mye bloggmateriale… MEN, altså, det jeg skulle si; det kommer et o’stort blogginnlegg om Tysklandsturen any minute! Jeg mangler bare noen siste bilder, så er det i boks – you have been warned!

Enn så lenge får dere heller bare smile litt av de fine gutta mine, grunnen til at jeg ikke bor i utlandet og hvorfor hverdagene mine stort sett er fylt av latter og lek. Vi er kanskje en alternativ familie, men jeg har sansen!

Bursdagsbarn!

5-åringer er kjent for å like å plaske i vann, sant? *sukk*

På’n igjen?

Neida, jeg skal ikke begynne med ny sykdoms- og sykehusfrenzie på bloggen her, ta det helt med ro Skulle bare vise frem hvor flink jeg har vært i dag! Ikke bare gikk jeg til legen av egen fri vilje (vel, PT’n masa litt han også, men det får så være… detaljer), men jeg overlevde både tafsing og blodprøver uten å verken slå eller være særlig vanskelig. Litt tårer må være lov, så lenge de ikke akkompagneres av snufsing eller hulking?

Anywho, resultatet: serrriøs betennelse i hele venstre skulder, treningsforbud i 2 uker og en sånn finfin pillekur for å se om det hjelper. Og så jeg som er så glad i piller! Men om det hjelper så er det virkelig verdt det, for en skulder som dunker døgnet rundt er særdeles unødvendig.

Legen lo forøvrig pent av meg da jeg spurte om jeg kunne begynne med pillekuren og treningsforbudet fra tirsdag av, og lurte på hvorfor jeg ikke kunne begynne med en gang? Veeel, det var disse mandagstimene jeg gjerne skulle vært med på én gang til før Tysklandsturen da…

Jeg trenger vel ikke si at svaret hans var nei?

Ikke akkurat hverdagskost

Det er ikke hver dag jeg får dikterte kjærlighetserklæringer i posten – dessverre eller heldigvis, det kommer an på dagsformen – men jeg blir altså helsjarmert når det skjer. Jeg har definitivt klodens fineste tantebarn!

Sånn apropos…

Ed Byrne er min mann i kveld

Hill småbarnsforeldrene!

Nå er det lenge siden jeg har blitt så provosert at jeg faktisk gidder å skrive noe lenket opp mot en avisgreie, men nå skal jeg gjøre et unntak. For dette forslaget fra KrF synes jeg virkelig tar kaka!

Småbarnsforeldre får i huet og ræva fra før av, og så skal de i tillegg får gå ned til 80% stilling med full lønn i flere år? Hvem skal ta over jobben deres da? For ikke fortell meg at firmaene kommer til å ansette noen i 20 % stilling, nei, den jobbmengden blir nok bare skøvet over på oss barnløse, annenrangs borgere…

Barnetrygd, kontantstøtte, fødselspenger, skattefordeler, den allerede eksisterende permisjonsordningen – hvor mye mer skal småbarnsforeldrene ha? Hvor mye mer av den skatten jeg jobber hardt for (og jeg jobber allerede langt over 100 %, svært ofte fordi småbarnsforeldre må være hjemme med sykt barn osv…) skal gå med til å betale for disse godene som jeg mest sannsynlig aldri kommer til å nyte godt av? Er det greit at kjernefamilien skal opphøyes til “det ultimate mål”, og så skal vi andre gjøre alt vi kan for at disse dyktige skapningene, som faktisk har klart å -formere seg- (tenk for en innsats det krever) skal få heder og ære og alt godt i livet?

Jeg har også et stressende, travelt liv. Jeg har en hest som skal trenes, hund som skal luftes, bil og hus som skal holdes i orden, jeg selv skal trenes, jobben skjøttes, og så skal jeg helst ha et sosialt liv i tillegg. Dette er prioriteringer fra min side, og jeg er fullt klar over at dersom jeg noensinne skulle bli gravid, så måtte jeg ha lagt om livsstilen min ganske drastisk. Prioriteringer. De som har fått barn har faktisk valgt å få barn, og da synes jeg de får gjøre prioriteringer deretter. Om det vil si å gå ned i stillingsprosent (ulønnet!) eller å si til ungen at fritidsaktiviteter etter skoletid begrenser seg til 2 dager i uka, ja, det får være opp til den enkelte. Men å legge mer arbeid over på meg fordi de har hoppa av for seint i svingen, nei, det synes jeg virkelig ikke noe om.

 

Har jeg nevnt…

… at jeg er verdens heldigste jente? Tenk å få dele livet mitt med to så skjønne gutter!

Bregosen min fikk 3.plass på Kala for to uker siden, og gikk godkjent prøveløp på Momarken forrige søndag, så han ligger godt an i forhold til skjema (et skjema som bare finnes i mitt hode, hehe). Bruno er like entusiastisk og fantastisk som alltid, en liten lykkepille på 4 bein.

Om folk bare hadde hatt slike flotte dyr å bruke tid og energi på, så hadde det vært laaangt mindre krig i verden, det er jeg sikker på!