Jeg vil skrive bok!

Jeg har mange anledninger til å tenke for tiden. Og så fant jeg like godt ut at jeg kanskje skulle bruke tiden min på noe konstruktivt, som f.eks. å skrive en bok? Jeg har i alle fall plottet klart:

Jorun er en ung pike i 20-årene som brått en dag oppdager at hun er gravid. Hun er ikke helt sikker på hvem som er faren, og er ærlig om dette overfor forloveden sin, Kristian. Han er heldigvis for Jorun tilgivende nok til å si seg villig til ikke bare å tilgi henne, men også til å oppdra ungen som sin egen.

Den lille gutten blir født 9 måneder senere, og blir et ekte vinterbarn. Det lykkelige paret får gaver fra øst og vest, og selv om de kanskje ikke er helt sikre på hva alle tingene skal brukes til, så smiler de fra øre til øre. De bestemmer seg for å kalle guttungen for Hans-Hugo.

Livet går sin vante gang, Hans-Hugo overlever alle barnesykdommer og vokser opp til å bli en bedrevitende liten fyr. En da oppdager han at han har en del evner som ikke alle barn har; ikke bare er han en utmerket tryllekunstner, men han har også såkalte ‘varme hender’. Mange føler seg helbredet etter å ha vært i kontakt med Hans-Hugo, og han oppdager fort at dette er gunstig for hans håp om å bli lagt merke til i lokalmiljøet. Men samtidig sliter Hans-Hugo noe med selvtilliten – han har vanskelig for å få kontakt med det motsatte kjønn, og omgås stort sett bare gutter. De få jentene han tør å nærme seg er prostituerte, og dette driver han etterhvert nedover i det nedre sjikt av samfunnet; omgangskretsen hans kan mildt sagt karakteriseres som ‘noget tvilsomme typer’.

Hans-Hugo har hele tiden vært klar over at pappaen hans kanskje ikke er hans biologiske far, og i tenårene går han derfor gjennom en identitetskrise. Utad påstår han at den ekte faren hans er en stor og mektig kar ved navn Trym, og man kan kanskje si at dette skyldes en skam over at Kristian ‘bare’ er håndverker av yrke. Men Hans-Hugo har valgt feil mann å anklage for farsskap; Tryms tilhengere vil nemlig ikke ha noe av denne svertingen av hans rulleblad, og Hans-Hugo oppdager fort at det kanskje kan være like greit å skygge banen. Det viser seg dessverre at dette ikke er nok, og det er her Hans-Hugos tryllekunstnerevner kommer inn i bilder; for å unnslippe folka som er etter ham blir han nødt til å fake sin egen død. Dette må gjøres offentlig, da det ellers er liten sjans for at det blir trodd.

Til Hans-Hugos store lykke går det hele som planlagt; han dør en offentlig død, og flykter så til en hule utenfor byen for å unnslippe folk. Etter en stund kjeder han seg dog såpass mye der ute i hulen at han velger å vende tilbake til sivilisasjonen igjen, men dette slår feil, og etter bare en liten stund blir han nødt til å flykte atter en gang. Hans siste ord blir ‘jeg kommer tilbake’, og siden har ingen sett ham…

Jeg synes dette hørtes ut som en fin bok med en god mulighet for oppfølgere, men etter å ha lest igjennom plottet ørti ganger må jeg innrømme at noe her slår meg som rart og merkelig. For hvem kaller vel ungen sin for Hans-Hugo? Nei, jeg tror jeg bytter ut navnene med Maria, Josef, Jesus og Gud istedet jeg… Da er jeg nok garantert en bestselger!