Da jeg var rundt 10 år fikk pappa en julegave fra gudene veit hvem, og det er heller ikke poenget her. Men denne gaven var altså en bok med slike 3D-bilder, og hele resten av den jula ble brukt til å stirre i senk hvert enkelt bilde helt til man klarte å tyde hva man eeegentlig burde se i bildet.
Denne boka var det – anbefales:
Siden den gang har jeg alltid vært fascinert over slike bilder, og gleden var derfor stor da jeg ramla over disse:
Denne var faktisk i boka til pappa, så den så jeg tvorsj!
Her er det riktignok ingen figur som kommer frem, men jeg må ta den med allikevel – får en skikkelig sær følelse i øynene av å se på det!
merker at det er litt vanskelgi å gjøre det via maskina, ille lenge siden jeg gjorde slikt.
Måtte alltid holde boka heeelt nærme først
Haha – den siste var dritkul, skikkelig 3D ballær
jeg tror jaggu laser-operasjonen har ødelagt alle slike evner jeg hadde så mange av før (må man ha seriøse synsfeil for å se slike ting? merkelig i så fall), så nå gir jeg jaggu opp. buu. nydelige bilder av Brego-gutten på fb forresten, jeg og svigermor akka og åa oss gjennom søndagsfrokosten
Det kan stemme bra, for øynene mine er jo ikke helt friske
Men hey, noen fordeler må jo det også ha!
Og Brego er übernusseligsøt. Rett og slett vakker