Kjære du,
jeg vet det er lenge siden vi har lekt sammen. Det er meget mulig du ikke har tenkt over det engang, men det gnager på samvittigheten min at jeg er så dårlig til å holde kontakten.
Det er ikke din feil, det må du aldri tro. Det er mitt eget lille ego som ikke makter å være sammen med noen som er så lykkelig som deg. Alt hva du er og alt hva du gjør understreker mine svakheter.
Jeg liker ikke lenger den personen jeg er når vi leker sammen. Det er ikke din feil, det er meg det er noe galt med. Hver gang jeg tar del i ditt perfekte liv går jeg derifra med et litt større savn i hjertet – et sår som ikke riktig vil leges, og som rippes opp i om jeg bare tenker på det. Skjønner du da at jeg ikke klarer å forholde meg til lykke og glede på samme måte som du gjør?
Men innerst inne – innerst inne tillater jeg meg å håpe at du kanskje av og til i kjedelige øyeblikk savner meg pittelitt. La meg leve i troen litt til er du snill.
duda.
=(
Jeg savner deg jaffal….gleder meg til jeg har mindre å gjøre på skolen(har 1 mnd. ferie fra 15.desember-13,januar ca) da håper jeg at jeg har mer overskudd og vi kan finne på ting sammen igjen!
I morgen skal vi levere inn oppgaven som vi har strevd med i hele forrige uke:P
Fra 1. desember får jeg lov å til å svømme igjen også!!!!
Ikke ment til noen spesiell altså amm0
Bare en sånn liten forklaring på hvorfor jeg er huleboer med ujevne mellomrom.
Svømming blir bra! Jeg begynner på igjen i kveld