Viva la France! 15.-18.oktober 2009

Jeg veit at det mangler en del fra ferien min, så nå skal jeg gjøre et ærlig forsøk på å endelig få skrevet noen mer eller mindre fornuftige ord ned på skjermen her. Fremdeles ikke fordi jeg tror det interesserer noen, men fordi jeg synes det er veldig kjekt å gå tilbake og lese disse innleggene når jeg lengter ut i den store verden igjen

Skal vi se – hvor var det jeg sluttet av forrige økt? Sånn ca onsdag 14.oktober tenker jeg, på vei fra Trøndelag til Østlandet; et stk stappfull Storebil lastet med Anveig, Baltus, Maja, yours truly, en hel gjeng med bagasje og enda en del musikk – tysk indiepop sådan. Alternativt sa du? Ikke døm oss før du har hørt sangen sjøl! (Og den får du aldri høre, for jeg liker ikke å bli sett ned på )

Uansett – Annie ble dumpet på Storo mens vi andre vrommet ned til Halden for å gjøre dagens økt; levere tilbake Maja hos sin egen familie, levere Baltus på kennel, pakke om kofferten fra hytteturmundur til nestensydenlandmundur, og så vromme tilbake til Oslo igjen. Jepp, jeg rundet 1000 km den dagen, jeg tror nesten det er ny personlig rekord I Blærum booket jeg inn på hotell la’Mara, for vårt deilige aerofly til det store Utlandet hadde nemlig avgang avskyelig tidlig neste morgen. Faktisk måtte vi stå opp mens klokka fremdeles sto på 04-etellerannet for å rekke det!

Men rekke det, det gjorde vi selvfølgelig – til tross for at innsjekkerdama syntes vi hadde valgt tidenes merkeligste reiserute til Nice (“seriøst, skal dere mellomlande i Riga? hvor mye har dere betalt for de billettene sa dere?”). Og så var det bare å zzzove seg avgårde til tidligere nevnte Riga, hvor vi hadde flybytte får vi nådde vår endelige destinasjon.

AirBaltic ftw!

Flyplassen i Riga var ekstremt lite spennende, så vi måtte finne underholdning der vi kunne; i våre medpassasjerer. Det var ikke utpreget vanskelig å se hvem som kom fra hvilket land kan du si – visste du at henna-rødt hår fremdeles er en stor hit i Latvia? Vi fortsatte glane-på-andre-folk-leken også under flyturen, helt til vi endelig møtte en utsikt som ga de småslitne medpassasjerene våre konkurranse:

Bluuuue Hawaaaii (ok, Nice da, but you get the point) !

Vel fremme var det bare å vrenge av seg norske sur-høst-klær og anpasse seg de deilige noenogtyve gradene som møtte oss. Slett ikke et dumt bytte! Vi fikk også fanget oss et stk leiebil som tok oss på vår siste etappe til fam Maras dejlige hus i Lourges:

Første dag gikk med til sosing i tidligere nevnte landsby, nyting av godt vær over en lav sko, og uttesting av lokale desserter og viner på en ekstremfransk restaurant hvor vi ble hovedattraksjon ganske enkelt ved å velge å sitte utendørs til tross for at gradestokken tilsa genservær. Takket være Grand Prix kan vi også å telle til tolv, så da fikk vi fanget oss croissanter (unnskyld, det skrives kanskje krossanga? ) så vi var i stand til å overleve morgendagen også.  Vi invaderte turistinformasjonen for å finne ut hvor nærmeste og beste shoppingsted var, og klarte etterhvert å stotre frem nok ord til at damen skjønte hva vi mente. Det er jaggu ikke lett å være turist i et land hvor man ikke snakker språket altså! Særlig ikke når alle ‘franske’ ord jeg kommer på viser seg å være spanske!

Mer vin og mer skitprat avsluttet kvelden hjemme i huset, og man kan vel trygt si at vi gjorde livet til en fest ganske enkelt ved å være oss selv. Gjør hver ting til en lek, så blir alt stas!

Neste dag var dedikert shopping – ja, for vi fikk jo etterhvert vite hvor disse berømte shoppingstedene var da, nemlig i nabobyen som jeg på ingen måte husker hva heter lenger. Vi fikk fanget både det ene og det andre av klær, men siden været var så varmt bestemte vi oss for å følge de sydlandske skikker og ta oss en skikkelig siesta (aka fiesta) midt på dagen. Hjemme hadde vi nemlig badebasseng, og det kunne jo ikke gå utestet hen!

Jeg har fått beskjed om å droppe de verste poseringsbildene, så da tar vi bare et sånn pent lite illustrasjonsbilde her, sånn at dere ser at jeg ikke ljuger

Etter badingen lot vi solen tørke oss mens vi lekte ristepåhåretogtabilde-leken. Jeg vant i kategoriene “Beste Tensing-søknad” og “Beste Manke” (sistnevnte er kanskje bedre kjent som “Simba på mellomstadiet”).

(Åååh, så sinna!)

Vi vurderte sterkt å kapre McMat til middag, men siden de hadde de feile fargene på skiltet…

…valgte vi heller å tråkke rundt i nabobyen i 40 minutter til vi endelig fant et sted hvor de var villige til å servere selv om klokken ikke enda hadde blitt altforsent. Jeg skal aldri skjønne meg på disse siestagreiene altså; greit nok på sommeren, men i oktober må man da for pokker klare å jobbe også kl 17 på dagen?!

Anywho, vi fant altså en spansk restaurant med nyyydelig mat og fantastiske desserter – ja, i alle fall for de av oss som var smarte nok til å ikke bestille noe så kjedelig som ananas til dessert

Vel hjemme hadde vi moteshow av dagens innkjøp, noen mer alternative enn andre:

Ok, jeg ljugde: vesten var selvfølgelig bare en tulleting fra neste dags aktiviteter, nemlig leking på markedet i nabobyen! Jeg var plagsom og ville leke med alt vi gikk forbi, mens de andre var voksne og ville ikke leke med noe med mindre vi skulle kjøpe det. Argh, det er så kjedelig å alltid være yngst!

For å lure inn litt Frankrike-kultur-obligatorisk-greier tok vi også turen til et vakkert slott i nærheten av Lourges, nemlig Chateau de Etellerannet. Her tuslet vi omkring og var utpreget voksne i lang tid, f.eks. ved å stå modeller til denne “Pikene på broen”-kopien:

Vel – that is helt til vi kom til lekeplassen, hvor de mindre voksne sidene av oss fikk ta overhånd. Det er slikt som gjør det så stas å dra på tur med jentene mine!

Lørdag aften ble tilbragt sammen med kjendisene i St. Tropez, men siden vi ikke ville bli anklaget for å være paparazzier valgte vi å ikke ta noen bilder der

Turen hjem var særs lik turen dit; vi lekte gjett-nasjonalitet-leken, tok bilder av medpassasjerer, pekte, lo og hadde det riktig så hyggelig med å snakke om andre folk. Helt til jeg gjettet at en dude var norsk – og vant…