Observasjoner fra en flyndre

Hvem er flyndra? Flyndra er meg! Ikke fordi jeg er så flat (da er det vel flere likheter med den brede siden av fisken ), men fordi jeg er det eneste gjenstående aktive medlemmet av svømmeklubben Flyndre. Så da må jeg vel kunne kalles Sjefsflyndra?

Uansett, jeg er altså fisk et par-tre ganger i uka når jeg har tid til det, og det er virkelig en ting jeg har sansen for. Svømming er jeg god på, og det er alltid hyggelig å gjøre ting man er flink til. Og så får jeg belønning med badstue, noe som er ekstremt lite dumt i vinterhalvåret.

Anywho, vi blir jo en noenlunde fast gjeng på svømminga, selv om de fleste er der to-og-to eller alene. Mange gjenkjennende nikk og småprat i badstua, og det er jo kjekt Selv om jeg trekker ned snittalderen ganske betraktelig, hehe – det er ikke akkurat ungfoler som er på denne “voksensvømminga” som det så fint kalles (dempet belysning, 18års aldersgrense og musikk på høyttaleranlegget – det egner seg definitivt bare for voksne). Karakteristikken på de svømmende er ganske lett:

• Høneklubben, som jeg sikkert har nevnt her før; de som knapt svømmer, men som eeelsker å stå og skvaldre i enden av bassenget og oppta plass for oss andre. Mildt sagt ikke mine favoritter – men de er jo underholdende i det minste. Sitter ofte og syter over helseplager i badstua, og tafser på hverandre (aka masserer) i naken tilstand. Sært.
• Russerdama, som er baaabe uten like og lyser “kjøpt på nett” på avlang stand. Gubben hennes er med i bassenget, men sitter stort sett på kanten og ser på at hun svømmer. Forsåvidt en trivelig dame, skjønt jeg kunne vært foruten nakenyogaen i badstua.
• Fjortismodellene. Ja, ekte modeller altså – de har vært på modellkurs og alt! Dessuten øver de på å gå på catwalken i 2 timer hver dag; eller i alle fall så ofte de klarer… Ja, eller, de gjorde det én gang da, etter å ha vært på modellkurs, men de skal gjøre det i 2 timer hver dag altså! (Ah, the entertaining conversations of youth..!) Disse bruker en halvtime i garderoben både før og etter svømming, og tør ikke å kle av seg klærne for å ta på badetøyet, men skifter under et håndkle. Seriøst, vi ser hvordan dere ser ut i de skimpy bikiniene, hvorfor gidde?
• Verdens hyggeligste dame. Jeg aner ikke hva hun heter, men hun er virkelig verdens hyggeligste dame, det er jeg sikker på. Smiler og snakker pent om alt og alle, og er innmari underholdende. Mitt favorittselskap i badstua!
• Gutteklubben Grei. Mine hatobjekter… Argh, hvor irriterende 40 år gamle menn kan være! De stuper når de skal ut i bassenget (=unødvendig i verdens minste, fulleste basseng), svømmer en halv runde, og så blir de stående og blokkere opp den andre halvparten av kortsiden, der hvor Høneklubben ikke står. Høneklubben svømmer i det minste en runde en gang i blant, men Gutteklubben Grei står bare og glaner på damene og prater piss.
• Min medsammensvorne. Også ei bra dame – mer om det nedenfor.

Innimellom har vi selvfølgelig også andre innslag (tyrkerne, hun med downs og hennes medsammensvorne, utenlandsstudentene, familien Nyttårsforsett, han som alltid har pepperoniånde, mannen med verdens mest hårete rygg, hun som lukter parfyme selv om vi bader i klorvann; I could go on forever), men dette er altså den harde kjernen. Litt merkelig å tenke på at jeg neppe hadde gjenkjent disse damene med klær på, men det får så være

Forresten, min medsammensvorne ja; nå skarru høre her. Det er en dame i sånn 50ish-alderen som jeg har skrævlet en del med i badstua; stort sett om vår felles frustrasjon, nemlig Gutteklubben Grei. Så i dag, da gutta benket seg opp, la vi en slagplan… Vi svømte rett på der de sto hver gang vi skulle snu, og passet på å plaske ekstra godt med beina når vi sparket fra, slik at det sprutet skikkelig på idiotene. Ikke bare fikk jeg ut litt frustrasjon på de teite idiotene, men lykken ved å se en 50ish dame fniseglede seg over å være barnslig gjorde meg veldig fornøyd med egen innsats. Store barn, større gleder

Forresten, jeg ble så lei av denne Gutteklubben Grei i dag at jeg etterhvert (da de hadde stått på samme plass i 20 min) foreslo at de kanskje kunne flytte syklubben sin til et sted med varmere vann, mindre klorlukt og færre folk å stå i veien for. Svaret jeg fikk tilbake var ganske fint: “det er jammen meg bra det ikke er mange som deg her i verden!”. Trenger jeg å si at jeg sprutet enda litt hardere de neste omgangene etterpå? Men jeg ba veldig pent om unnskyldning for at de ble våte der de sto i bassenget altså, jeg var nesten ikke sarkastisk i det hele tatt

De siste ukene har jeg forøvrig svømt om kapp med en fyr (uten at han nødvendigvis har visst det selv), og vunnet nesten hver gang (så lenge han ikke crawler). Men i dag, i dag så tapte jeg nesten hver eneste gang! Frustrasjonen var stor, og jeg tenkte at det kanskje var fordi jeg var sliten etter å ha trent på crosstraineren før svømminga (hør på jenta som er inne i en god treningsstim her!) – men det var jo rart, for jeg kjente meg ikke så fryktelig sliten? Heldigvis oppdaget jeg at han hadde på svømmeføtter for anledningen, så da fant jeg løsningen på det mysteriet også…