Er det ikke deilig å ha noen å hate?

Ja, meg selv altså. Men heldigvis ikke på en sånn derre destruktiv måte, det hadde jo bare vært tull

Neida, derimot så har jeg aktivt gått inn for å bli en sånn som jeg elsker å hate! En sånn som trener (nesten) hver dag, baker eget brød, smiler til verden og gidder å sminke meg selv om jeg bare skal på jobb. Det tok litt effort de første ukene, men nå har jeg virkelig gått inn i rollen – og jeg liker det! Hjem fra jobb, ut med hesten og hunden, sette gjærdeig til heving før jeg stikker over gata på treningssenteret, og så dytte baksten i ovnen mens jeg lager meg en smoothie og hopper i dusjen etterpå. Jeezes, skulle trodd jeg var sånn derre – iiik, jente!

Siden juli i fjor har jeg prosjektert litt, og sakte men sikkert ser det ut til at jeg når målet mitt om å selv kunne være den første som rir på Brego når han er klar til det til sommeren. Et tosifret antall kilo er borte, og jeg hopper inn i 2 buksestørrelser mindre enn da jeg startet – and we’re still going down, baby! Har blitt kvitt en latterlig mengde cm også, og det er veldig motiverende. Før jul fokuserte jeg på maten, og etter å ha kommet inn i gode rutiner hvor jeg faktisk spiser minst 2 ganger om dagen (ja, det er vanskeligere enn det høres ut som for et antimatmenneske…) var det greit å supplere med svømming 2 dager i uka fra høsten av. Etter jul har jeg trappet opp med treningssentermedlemskap i tillegg (fine jobben betaler ), og er nå inne i en god giv med trening 5-6 dager i uka. Og det verste? Det er jo faktisk gøy!

• Konklusjon 1: når jeg først bestemmer meg for noe, så gjør jeg det skikkelig
• Konklusjon 2: det er tydeligvis veldig få grenser for hva jeg er villig til å gjøre for dyra mine…

Og nå som jeg er “gone public” med det så betyr det vel at det er ingen vei tilbake heller? Ekstra motivasjon for å bli sånn ekkelt snasen dame! Brått kan det hende at det kommer før/etter-bilder også, om jeg blir riktig tøff i trynet…