Nei, jeg snakker ikke om det derre tv-programmet (tv har jeg nemlig ikke). Derimot er jeg så heldig å være eier av landets tre desidert herligste firbeinte skapninger: kaldblodstraverhoppa (det er et langt ord for ‘hest’) Sara Lill (f. 1989), hennes sønn Brego Baklengs (f. 2009) og den lille tigerstripede boxeren (‘hund’) Baltus Brun (f. 2007). Sammen leker vi oss gjennom livet, gjennom skog og mark og alle de lysegrå hverdagene. Mine kjæreste lyser opp selv den tristeste regnværsdag, og selv om det er mye ansvar er det minst like mye kos.
(Bilde er hederlig stjelt fra tidligere forryttere.)
Langt inni skogen med bestehesten min, bare vi to huldreskapninger omgitt av en hel massiv stillhet… Sjelefred får en ny betydning. Eller en hoppende glad voffs som stolt kommer løpende med en sko i munnen, enten du har vært borte fra ham i hele 3 minutter for å hente posten eller om det er 8 timer siden sist – det er ikke mulig å være sint da! Et liv uten dyr ville virket dobbelt så langt på halvparten så lang tid. Jeg fatter ikke at folk klarer seg uten.
Og nyeste tilskudd i familien bringer minst like mye glede som sin mor og ‘bror’! Hans herlige påfunn og store livsglede er nok til å gi enhver latterkrampe, og snusemusemulen er mykere enn noe annet jeg har møtt.
Ble litt misunnelig her nå når jeg ser bildene dine og tenker på gamle tider. Har nemlig hatt en dølahest og en boxer som ser omtrent ut akkurat som din.
For tiden så har jeg ikke så mange dyr, men håper jeg en gang får mulighet til det igjen.
Kos deg med dyrene dine og opplev naturen
Baltus ser så gigantisk ut på det bildet! Nei vent…. han er faktisk ganske stor! Han er ikke lille valpen som løper mellom beina på maja lenger… Må nesten se å få lagt ut de videoene
Takk tordenlill, jeg gjør mitt beste for å utnytte og nyte hvert øyeblikk med dem. Ungene mine det se
Det er lite som er så … sjelebalanserende? Og gir så mye ro som å ri i skogen